Jeg er litt trist i dag...
Egentlig er jeg veldig trist, i dag 1 august er det 3 år siden mitt store idol, pappa døde.
Den fredagsnatta han døde er den værste dagen i hele mitt liv.
Pappan min ble ikke mer enn 48 år(ville fyllt 49 samme år). Han var ikke noe syk, men full av liv og røre. Det var alltid et engasjement for ett eller annet, om det var mat, vin, politikk, sport, kamerater, osv. Det spilte ingen rolle hva det var egentlig fordi han brant like mye for alt og alle som var i nærheten. Og ikke minst det å diskutere, vi kunne sitte å diskutere verdens politikk, fag, med mere til langt på natt! Så det at han døde så brått kom som ett sjokk på oss alle, han hadde sovnet inn mens han tok en lur på sofaen. I favorittstillingen, liggende på magen med armene og hodet hvilende på armlenet, og med beina i kors.
Pappa du var mitt store idol, siden du var kokk måtte jeg også bli det. Så allerede i en alder av 2-3 år var jeg fast bestemt på å bli kokk akkurat som pappa. Og nå skal jeg fylle enda ett fotspor etter deg pappa! Så nå går jeg på HIAK for å bli lærer akkurat som deg!
Takk for alt du lærte meg!
Du lærte meg å sette pris på de gode tingene i livet.
Jeg savner deg pappa!
Lille Anna
5 kommentarer:
=(
Sender deg en stooooooooooooooooooooooooor klem og masse tanker i dag!!!!!
Tenk at det er gått 3 år allerede!!
*trøste og klemme på*
Takk, takk!
På en måte føles det som det er en evighet siden, og på en annen føles det nesten som det skjedde i går
:-(
*klemme klemme*
Stor trøste klem til deg Anna. har en venninne som for en del år siden brått mistet sin far for kreft, visste ikke at han hadde det en gang. Det er i slike øyeblikk mann ser hvor viktig en far er for en, det er ikke bare en som brulter rundt, vitser og kommer med godsaker i ferien. Men en person som gir en ryggrad.
Igjen- stor trøste klem til deg Anna
*hugs*
Legg inn en kommentar