Leiligheter....

Dette er slitsomt gitt!

Morsomt å gå rundt på visning da, men det er så mye ræl der ute. Folk eier jo ikke smak i det hele tatt, grelle farger og stygge tepper....
Vi har også vært med på noen budrunder, der vi faktisk mistet en kjempefin leilighet på grunn av at banken ikke klarte å ta telefonen når både vi og megler ringte... Så vi er litt irritrete på den banken nå, så nå skal vi sjekke litt rundt om hvem som kan gi oss et bra tilbud. Vi burde vel strengt tatt gjort dette før, men man lærer så lenge man lever!

Så til helgen er det nye visninger som står for tur!!!
Det er ett par stilige på Grünerløkka som ikke er alt for skremmende i pris.

Så nå får vi se hva som skjer
;-)

Blåmandag....

I dag er det litt blåmandag...

Nå er sommer begynnt å gå over, tegnet på det er at Øyafestivalen gikk av staben i helgen.
Men jeg skal ikke klage årets sommer har vært helt fantastisk!!
Startet med en liten Londontur, deretter til Stokcholm, barnedåp i ødemarken(Morjärv), late dager i oslo på stranda, kino, pub.... Og ikke minst en herlig avsluttning i middelalderparken.
Noe av høydepunktene i år var Dum Dum, Black Debatt tolker Ibsen, Hurra Torpedo, Beck, Morresey, The Cramps, Pippetts, Ila Auto, Knudsen og Ludvigsen.... Masse øl, vin og cajunburgere og enda mere kul musikk!!!
Søndag var jeg i aldri så liten bakrus, og i dag er jeg bare trist det hele er over, og det er så lenge som 1 år til neste gang.... *sukk*

Men jeg skal ha en bitteliten ferie til før alvoret virkelig tikker inn.
Jeg drar en tur hjem til bartebyen for å besøke familie og venner!!

:-)

Voksenspøkelset del 2

Nå har vi begynnt å leke litt mer voksne.
Vi har nemlig vært på visninger på ulike leiligheter!
Og det har vært ulik standard og pris, ulike bydeler etc
Men vi har funnet en lekker sak som vi har bydd på.
Så nå gjenstår det å se om vi får den!

Vi får se, vi får se!!

Litt trist

Jeg er litt trist i dag...

Egentlig er jeg veldig trist, i dag 1 august er det 3 år siden mitt store idol, pappa døde.
Den fredagsnatta han døde er den værste dagen i hele mitt liv.
Pappan min ble ikke mer enn 48 år(ville fyllt 49 samme år). Han var ikke noe syk, men full av liv og røre. Det var alltid et engasjement for ett eller annet, om det var mat, vin, politikk, sport, kamerater, osv. Det spilte ingen rolle hva det var egentlig fordi han brant like mye for alt og alle som var i nærheten. Og ikke minst det å diskutere, vi kunne sitte å diskutere verdens politikk, fag, med mere til langt på natt! Så det at han døde så brått kom som ett sjokk på oss alle, han hadde sovnet inn mens han tok en lur på sofaen. I favorittstillingen, liggende på magen med armene og hodet hvilende på armlenet, og med beina i kors.

Pappa du var mitt store idol, siden du var kokk måtte jeg også bli det. Så allerede i en alder av 2-3 år var jeg fast bestemt på å bli kokk akkurat som pappa. Og nå skal jeg fylle enda ett fotspor etter deg pappa! Så nå går jeg på HIAK for å bli lærer akkurat som deg!

Takk for alt du lærte meg!
Du lærte meg å sette pris på de gode tingene i livet.
Jeg savner deg pappa!

Lille Anna